Defte Kese e Ɗemngal Pulaar

Galle muulngo defte “Les Editions Papyrus Afrique” habrii maa njaltin hannde, 7 Feburye, defte nay (4) e ɗemɗe ngenndiyankeeje ngam mawninde ciftorgol maayde Seek Anta Joop. Ɗeen defte ngoni: “Norwa e Cukalel” ko deftere sukaaɓe
winndaa ko e Pulaar wallifii nde ko Baylaa Kulibali; “ Seex yi doon Wer Seen Yaay”, nde tinndoowo ŋana Jeynaba Gey ganndiraaɗo Jeewo; “Booy Pullo” ko deftere fento, wallifii nde ko Abdullaay Jah; nayaɓere ndee ko ko firo e ɗemngal seeraraare, Jime Leopold Sedar Senghor “A Kim Yook”. Papyrus Afrique ko Galle Muuloowo defte binndaaɗe e ɗemɗe ngenndiyankeeje Afrik.
Fayndaare maɓɓe ko ƴellitde binndol e coñce e ɗemɗe ngenndiyankeeje Afrik. Papyrus Afrique sosaa ko e hitaande 1996, gila ndeen fayde jooni ɓe muulii 130 deftere e nder ɗemɗe ngenndiije hiirnaange Afrik. Ooɗoo galle muulngo mo ngannduɗaa sosi ɗum kadi ardii ɗum ko Saydu Nuuru Njaay, heɓii njeenaari(prix) Alioune Diop ngam ƴellitgol muulngo e nder Afrik e 2002. O heɓii kadi njeenaari dowrowri ngenndi Senegal ngam Yellitgol muulngo e nder Senegaal e hitaande 2005. Kanko Saydu Nuuru Njaay ne o fiilaama lefol teddungal biyeteengol “Chevalier de l’Ordre des Arts et des Lettres de la Republique du Senegal” e 2003. Ene jeyaa e defte ɗe Galle Muulngo Papyrus Afrique yaltini, defte Porofesoor Abuubakri Muusa Lam: “ Paalel Juumri”, Sawru Ganndal” e deftere makko waɗtindiinde nde “Fulɓe gila Heli e yooyo haa Fuuta Tooro”. Ko hono noon defte goɗɗe e Pulaar ko wayno “Jimol Maayo” ko deftere jime, wallifii nde ko Mamma Wan e deftere Kadeer Kah”Lelngo Alquraan” ko firo Quraana e ɗemngal Pulaar ɗeɓe njaltini ko ɓooyaani. Eɗen ciftina noon, Papyrus Afrique hayso ene jogii jinngol mawngol e ɗemngal Pullar ne, fayndaare maɓɓe mbiyɗen ko ƴellitide binndol e coñce e nder ɗemɗe Afrik. Ndeke noon wonaa e pulaar tan ɓe muulata. Defte keewɗe mulaama tawa ko e Wolof (Jolfe) walla Seereraare, ekn. Eɓe njogii kadi jaaynde winndeteende e Pulaar e Wolof ene wiyee Lasli/Njelbeen. Sewnde: APS