Dillere pelle Ɓamtaare Pulaar

He mooɓondiral mum ɓaɗnongal 1982, nde Fedde Ɓamtoore Pulaar Senegaal (Association pour la Renaissance du Pulaar -ARP – Senegal) felliti waɗtude jaŋde Pulaar toɓɓere ɓurnde himmude he kuccam fedde ndee, ko wonno caɗeele he oon tuma ko defte janngirɗe pulaar. Fedde ndee udditi duɗe janngirɗe he nder diiwaanuji Senegaal ɗi kala. Gila he saareeji mawɗi ɗii, haa he gure tokoose ɗe, ɗuɗe ngudditaa ene njanngina Pulaar. Yimɓe kala nootii
he ngoon eeraango; rewɓe e worɓe, mawɓe e sukaaɓe, ɗum woni dillere (mouvement) mawnde. Ɓe heen nootorii ngam kiram leñol e yiɗde daranaade ɗemngal ngal hoto maayde walla jaastude, woɗɓe ko sabu kiram kono kadi yiɗde janngude e haɓde e humambinndaagu ene hirjinnoo ɗum en. Kono he ngaan saanga, momtirde humambinndiyaagal mum jaŋde pulaar wonaa ko woɗɗinta neɗɗo. Jaŋde Pulaar ene waawnoo tan wallude oon tigi waawde taraade e winndude, kono oon tigi waawataano faggaade heen gannde keewɗe, nde tawon gannde ballifaaɗe he ɗemngal pulaar keewaani. Ɗuum fof e wayde noon, haɗaano yimɓe ɓee daraade ene uddita duɗe ene njannga pulaar. Ndeen dillere kadi haaɗaani tan he nder Senegaal e diiwaanuuji mum, kono ko noon ɗum waynoo he nder Muritani haa e leyɗeele goɗɗe ɗe ɓiyɓe fuutankooɓe ɗanni noo he mum en, ko wayno Farayse, Gabon, Libi, Cote d’Ivoire, Egypt,ekn… Ɗum woni dillere (grass-root movement) teskinɗo he nder aduna hee kala. Annduɓe heewɓe mbaɗi wiɗtooji he ndeen dillere, kadi mbinndi heen ɗereeji (papers/ publications). Ndeen dillere aalamyankeere ngam wuurtin’de pinal Fulɓe e ƴellitde ɗemngal pulaar (Mouvement populaire et Universelle pour la Renaissance du Pulaar), wonti case study he kala Duɗe Jaaɓihaaɗtirde (Universites) aduna he.
Hol ko Ndeen Dillere Jibini ?
En kaaliino, mbiyɗen wonnde nde pelle Pulaaryankooje ɗe (ko noon ɗe noddirtee) ngummanii jaŋde pulaar ndee, yiyde deftere winndaande he pulaar (taw ko e alkule latin ) wonaa ko newi. Hay seeɗa goodnooɗo o ko defte puɗɗorɗe jaŋde tan ko wayno ekkorɗe winndude e taraade alkule pulaar. Kono he ngaan saanga nde tawnoo ko pelle tiiɗɗe, doolnuɗe tammbinoo ɗeen golle, ko wayno ARP-Senegal, ARP-Mauritanie, KJPF- France, KJPFW- Egypt, ekn, golle ɗee ene njahrunoo yeeso sanne kadi jibinii rewam nafojam. Leyɗeele keewɗe ɗe Fulɓe tawetee he mum en, ɗemngal Pulaar/Fulfulde e pinal fulɓe rokkaama heen geɗal. Hay pelle renndoyankeeje Afrik ko wayno Fedde Ngootaagu Afrik walla CDEAO hannde ene ittani Pulaar geɗal mawngal.

Duuɓi cappanɗe tati caggal ndeen dillere ngam wuurtin’de ɗemngal Pulaar e pine fulɓe, tawa ko rewrude he binndol e jaŋde, pulaar ene jeyaa e ɗemɗe Afrik ɓurɗe winndeede hannde. Denndaangal gannde aduna ɗee hannde ene mbinndaa (pira walla mballifaa) e pulaar. So en ƴettii yeru tan he defte diine Islaam, ma en njiy wonnde ko winndaa heen (wallifa walla firaa) ene heewi.
Deftere Allah teddunde ndee, Al-Qur’aan, hannde ene firaa e pulaar hakke firooji joy tawa wooto heen fof ko kaamil o kiɓɓuɗo ko jiidaa e firooji goɗɗi keewɗi baɗaadi he yumre Amma nde (Juz’ amma).
Wona defte diine tan, kono hono no mbiyɗen ni, denndaangal gannde hannde ene mbinndaa he ɗemngal Pulaar. So a limii tiitooɗe ko wallifaa he pulaar, ene wona ujjunnaaje limti-limtinɗe tiitoonde. Ko jiidaa e lowe internet binnddoje he ɗemngal Fulfulde.Yimɓe ɓee ene njokki kadi e wallifaade. Ñalnde kala aɗa nana walla njiya deftere hesere ene yalti. Hono no mbiynoɗen ni, e fuɗɗoode, nde yimɓe noddaa yoo ngar njannga Pulaar nde defte ngala, kono sabu kiram leñol e yiɗde danndude ɗemngal ngal hoto ngal maayde, waɗi yimɓe nootitii heen wonndude e keewal. Hannde noon, ɗo ɗum fuɗɗii waɗde ngartam mawɗam ɗoo, defte mballifaa, gannde ndañaa, yimɓe ɓee mbayi kono fuɗɗiiɓe waaltaade ni. Fuɗɗii ko gila he pelle ɗe kaalɗen dow ɗee, umminnooɗe dillere ndee ɗee, kanum en fof mbayi kono puɗɗiiɗe maayde ni. Haysinno wootere heen kala ene heddii woodde ne, nattii jogaade coftal e himme joginoo hanki o.
Mbele ɗeen pelle ko gadduɗe golle mum en haa ɗo mbaawnoo haaɗnude ɗum en tan, ndartini ɗoon, tawa ko heddii e golle ɗee koo ko laamuuji leyɗeele men poti ɗum jokkitde? Walla ɗe ngonndi ko nattude jogaade ardiiɓe saasɓe jooma en jiyanɗe laaɓtuɗe waawɓe ɗowde ɗeen pelle?
Laamuuji ɗi ŋakkeede pellital dawrugol ngam ƴellitde ɗemɗi ngenndiije haa ɓuri teeŋtude noon e Pulaar.
Nde Seek Anta Joop en Sakiir Caam en piratnoo gannde toowɗe ko wayno Filosofi, théorie de la relativité walla hiisaaji toowɗi (mathematiques) he ɗemngal Wolof nde, fayndaare maɓɓe wonnoo ko yiɗnoode fennude tuubakooɓe wiyatnooɓe wonnde ɗemɗe Afrik mbaawa roondaade gannde lugge. Ɗeen golle, he ngaan saanga, hollirii wonnde so ɓe mbaawii waɗde ɗum he Wolof firti ko ene waawi won’de he ɗemɗe Afriknaaje keddiiɗe ɗe. Kono ɗiin jaribooji e hujjaaji laaɓtuɗi ndañaano laamuuji ɗi ene mballa ɗum siyneede. Nde dillere (mouvement) Pulaar kaalɗen dow ndee ari, nawii ɗeen golle ko ene fiiltoo ɗumm laabi ujunere toowde. Hannde natti tan seernaaɓe (profosseures) wonɓe he nder gollorɗe mum en Jaaɓihaaɗtirde, njoñotoo ene pira yumre (chapitre) he won e defte annduɓe he ɗemɗe men ngam yiɗde hollirde ɗo mbaawka mum en he ɗeen gannde tolnii, kono wontii ko gannde ɗee piraama, muulaama ha mo woni kala ene waawi heɓde ɗum, jannga naftoroo.
En kaalaani tan ko wallifaa he Pulaar he fannuuji bayɗino, Jime (poésie), coñce (literature), celluka (grammaire) diine (relgion), walla caggitorɗe gila e ɗemngalyankeeje haa fanniyankeeje, kono hay gannde bayɗe no mathematiques ene waɗi defte mum timmuɗe (wona jume tan) binndaaɗe he Pulaar kadi muulaama, sariima nana huwtore. Deftere he mathematiques nde wallifii ɗum Muhammadu Falil Sih, nde tiitoonde mum ko “Binndanɗe Hiisankooje”, ko yeru laaɓtuɗo wonnde wona ŋakkeende kelmeendi ngam winndude kala ganndal haɗi laamuuji ɗi huccan’de ƴellitde ɗemɗe ngenndiije ɗee he golloraade ɗum, kono ɓe ŋakkaa ko pellital dawrugol (une volonté politique) ngam ƴellitde ɗemɗi ngenndiije haa ɓuri teeŋtude noon e Pulaar. To bannge kelmeendi, hannde haysinno njahɗaa ko he internet hee ma taw toon lowe-geese (site web), keewɗe tawa ko he fulfulde mbinndaa. Ɗeen lowe, wootere heen fof ko gerngel kelmeendi mawngal, nde tawnoo jooma mum en ɗeen lowe, gooto heen kala ene suɓii fannaade he huunde heeriinde nde binndanɗe mum ko he ɗuum njowitii. So en ƴettii yeru, lowre Hammadi-Jah (Pullo Hannde), ma en taw binndanɗe makko fof yowitii ko he ganndal mbewu walla daŋe (les science planetaire) e toɓɓe goɗɗe Fisik (physique). Ko ɗuum waɗi, hayso jooma mum wallifaaki deftere he ɗeen gannde ne, kono sabu yiɗde ɗum saaktude kabaruuji e ko yowitii he ɗeen ɗoon gannde waɗi, alaa sago maa hawru heen sahaa kala e kelme ngam firde ɗum en he pulaar, ko maa tafa kelme walla fula ɗeen kelme haa taratooɓe ɗum ɓe mbaawa faamde. Ndeke ɗuum tan ko sabaabu paggitagol kelmeendi heewndi, ndi ene waawi walloyde janngo kala jiɗɗo wallifaade he oon ɗoon fannu.
Ɗum ɗoo fof noon jooma mum en ko yarlitiiɓe tan ene ngolloo heen ngam yiɗde yoo ganndal ƴellito he ɗemngal he. Sinno laamuuji ɗii mbaɗii no heen juuɗe mum en tawa ko kanum en ngoni hirjinooɓe yoo ɗe golle mbaɗe he ɗemɗe ɗe, ene mbaɗa heen jawɗeele ɗe ɗum laaɓndi ɗee, ko ndeen ɓuratnoo yaawde. Sabu maa ɓee hatanteeɓe mbaawatno gollanaade leñol mum en tawa nguura mum en soklinaani ɗum en, kadi maa ɗum hirjinatnoo woɗɓe heewɓe yantude e maɓɓe he ɗeen golle.
Mbele pelle ɗee poti tan ko yowde juuɗe mum en pada e laamu, walla eɗen poti jokkude haa nde laamu fellitoyi tawtude en heen kala?
Ko huunde anndaande, wonnde dawrugolyankeeɓe ngardotaako ɗowete. Ɗuum firti kala ko njiyɗaa dawrugolyanke ene daranii tawat koko o yiyi keeweendi e yimɓe ɓee ene kuccani, o ƴeewa sajjitaade ɗum haa waya no ko kanko ummini ɗum ni. Ndeke alaa e sago paamen hay seeɗa mo laamuuji ɗi mbaɗata heen jooni o, jibini ɗum ko darnde e sirŋinaare pelle ɗee ndarinoo nde. Ɗuum noon ɗe potaani yahrude caggal e golle ɗe ɗe mbaɗatnoo ɗee, ɗal boom, ɗ e poti ko ɓeydaade sirŋinaade e daraade ɓe njokkae udditte duɗe e janngin’de ɗemngal ngal, sabu ko hannde ngal ɓuri welde janngin’de. Defte keewɗe mbinndaama he maggal kadi kala ganndal nana wallifaa he maggal.
Poular ko demgal gardugal so biibe magal darima dan gal jelito. Jagde poular ene maki yubude
LikeLike
Ceerno Ibrahim seydi Sanngoot. A weltanaama sanne. Kono emin njiɗi njaajnanoɗaa min e holko addan maa sikkude Jaŋde ndee ene ŋakki yuɓɓude? E holno cikkuɗaa potɗen waɗde haa nde waawa yuɓɓude? Min njaariima laawol goɗngol.
LikeLike